Wednesday, March 25, 2009

Senere Samme Kveld : Bergen Travbane



Alle bilder © Eirik Lande for Borealis. Flere bilder på Flickr


Gonzojounalistikken ble unnfanget på travbanen. Tilfeldig? Neppe. Jeg hadde tatt på meg stillongs, jeg. Ullstillongs. Og tatt med regntøy, sånn i tilfelle. For på travbanen sitter man da utendørs, på tribuner, mens små gutter med pikkolohatter kommer rundt og selger grill eller wiener? Man gjør da det? Iallfall på film. Men ikke i Bergen 2009. Hva har skjedd? Hvordan ble også Bergen travbane så dekadent og korrumpert?

Atom Vinter ble visstnok avlivet, ble visstnok til hestepølse. Fup eller faktum? Vi ble busset ut til travbanen fra Festplassen, i Hvite Busser. Lovet hesteveddeløp. Her er det bare hesteveddeløp på én TV. Én stakkars TV, som det tilfeldigvis bare er jeg som sitter og ser på. Hvor er hestene? Nei, en plasthest i full størrelse tells ikke. Den må bæres rundt av tre menn, for faen. Blir det ikke snart mørkt? -De har lyskastere, sier nabobordet. Ja vel, da. Alt til sin tid. Først korpsmusikk. Fint. Jeg liker korpsmusikk.



Det fine med korpsmusikken, er at den kan tjene som en missing link - galt. Korpsmusikken er en missing link, for lengst gone missing. For denne typen populærmusikk, qua populærmusikk, døde ut i Norge. Døde ut, for faen. Polkamusikken, attenhundretallets discomusikk, som i løpet av noen få år gjorde hundretusener av andre danser arbeidsledige, fikk hele verden til å tenke dansemusikk på nytt -

- plutselig var polkaens evolusjonære linje ikke lenger forplantningsdyktig i Norge. Hva skjedde? Og hvor faen blir det av hestene? Atom Vinter ble visstnok til hamburger. Fup eller faktum? En hamburgertallerken på travbanen spør jeg ikke om hva koster. En null-fire koster 62. Glem det. Grill eller wiener? En liten jente går uavlatelig fram og tilbake over travbanen mens korpsmusikken svinser og svanser seg inn i den bergenske kulturelitens vidåpne ører. Hesteveddeløp på én TV. Hestepels og hesteøyne på alle de andre TV-ene. Det blir stadig mørkere ute.

Og så, helt plutselig, etter røykepause og en hel masse prat: filmmusikk à la Hitchcock sånn cirka 1952. Hva i alle? Er dette det samme - korpset? Jøss. Dette var kult. Dette er kveldens høydepunkt. Vibrafonisten hamrer et synkopert løp på en lys tone, sikkert en A. Og så en tone til, ensom og truende. kompleks kan korpsmusikken være. langt kan man dra den evolusjonære arven etter the polka craze. Ja, for faen. Sånn skal det låte.



Pause igjen. En kompis tar en sigg med kulturbyråden. Bergensk politikk er ikke så mye vanskeligere enn dette. Kulturparlamentarisme er bare et slagord. Le Mot d'Ordre: vous n'harcellerez pas d'autres, vous serez poli et aimable, et autrement, vous pouvez faire celui que vous vouliez. Kardemomme By er vår bys sanne døpenavn. Hør her, din jævla misforståtte kunstner: slutt å syte. Kom deg til helvete ut og ta en sigg med kulturbyråden.

Og så begynner den egentlige samtidsmusikken. Den evolusjonære linjen er brutt. Og nå, løper hestene. I lyset fra lyskasterne. Vakre, vakre dyr. Ikke så rart, med tanke på at det var vi mennesker som lagde dem. Hvem vant? spør jeg. -Nummer to, svarer nabobordet. Navn? spør jeg forsiktig. Men får ikke noe svar. Hva vil jeg vite navnet for? Navnet på en hest? Det sies at Atom Vinter ble til biodrivstoff. Det kunne vært bikkja di, Audun. Du vil ikke vite. Ikke alt.

Senere samme kveld: går til nachspiel, midt i veibanen. Brosteinen stryker meg kjærlig mot gummisålene. I verste fall kommer Postmann Pat kjørende. Bilen hans går ikke så forbanna fort, at det gjør noe.

Og internett avbrytes nå av litt... **********R*E*K*L*A*M*E*!*!*!*!*!*!*




La Bibliothèque Musicale på fredag : #10 : Le Vol Supersonique


aka

Le Plaisir du Voyage Aérospatial Confortable

aka

Au Recherche de la Chanson Parfaîte

Da er det igjen duket for avslappet moro på Landmark i La Bibliothèque Musicales regi. Samtidig som vi feirer vår tiende klubbkveld, markeres også dagen for Concorde-flyets første overlydsflyvning, som fant sted på denne dato i 1970. Bienvenue!



The Shrine på skjærtorsdag


OK, falsk alarm. Svensson skal visst ikke være med å spille plater på Opera skjærtorsdag allikevel. Men Torkel skal! Er du i byen, så ta turen!

Ørene etser!! Ørene etser!! #1 - Counterstrike : Deathstar // d & b // sør-afrika // 2005



Ørene Etser!! Ørene Etser!! ~ en frase coinet av August E. da han hørte Drum & Bass for første gang. August E. sa mye rart. Men av og til har han rett også.
// Audinho da Vitrola // s // nye og neppe særlig faste Drum & Bass-forum // tirsdag 25. mars 2009 //




Dette er ikke for sarte ører! Ørene etser-alarm. Terningkast 6 fra denna karen. Disse gutta er så sinte at det halve av den ølen der, den der ja, kunne vært nok. Derfor er drum & bass bare for folk som drikker alkoholfri øl. Voilá, attenårsgrense.

Notes to self




Vi laster ned musikk og vi blogger og vi spotifyer og youtuber og underskoger fordi vi trenger musikken, for svingende. Skal det være så vanskelig å forstå? Jeg forsvarer ikke fildelere for enhver pris. Men jeg tillater meg å hevde at det beriker verden. Og det er folket, i fellesskap, det vil i stor grad si: opp til våre valgte politikere, hvem de nå eller nå ellers skulle være, å komme til enighet. Om hvordan det skal være mulig å opprettholde en bærekraftig kultur. Hallo! Hører dere!

Fordi jeg faktisk stemte på dere. Jeg er ingen jævla raddis eller jævla skinhead. Jeg er ingen jævla valutaspekulant eller børsmekler. Jeg jobber i butikk, for faen. Jeg selger deg all dritten dere trenger. Og alt det viktige òg. Jeg stemte Chávez. Mao. Tito. Castro. Obama. Obama. Obama. Obama, for faen. Og Gro. Halvorsen òg. Og han der trønderbarten.

Derfor forventer jeg at dere klarer å la meg høre på den musikken jeg selv vil høre på. Samma faen om dere er demokrater eller diktatorer, militante islamister eller kongen av *kremt*

Det er alt jeg ber om, for svidde svingende svineskaft!

Aldo Alves Souza

8. mars 2019
Gr.Land : Oslo

Sunday, March 22, 2009

Marcos Valle - Meu Herói (1974)



Jeg ble alldeles fjetra da jeg nylig fant ut at denne låta, et av Marcos Valle sine aller fineste øyeblikk, eksisterer i form av denne herlige musikkvideoen på Web 2.0! Høy underholdningsverdi! Om noen vil prøve seg på en frekk søndagssemotisk tolkning av videoen, hadde det blitt satt stor pris på. Jeg for min del klarer ikke annet enn le. Av videoen, altså. Låta gir meg frysninger. Marcos Valle er en popmusikalsk kunstner av et kaliber som er sjelden kost.

Lydkvaliteten på denne videoen, er så som så. Låta kan etter sigende høres på Spotify, og den er også tilgjengelig på CD og vinyl, sistnevnte blant annet på eBay as we speak. Selvsagt finnes den også nedlastbar ute i bloggosfæren, men den får du eventuelt finne fram til sjæl!



Takk til gode mennesker på Underskog som har vært med på å lage denne posten enda bedre.

Bonuslåt: Marcos Valle - A Paraíba Não É Chicago (1981)

Thursday, March 12, 2009

Audinho Anbefaler Ny Fransk Pop

---

General Elektriks - Good City for Dreamers



General Elektriks, alias Hervé Salters, forlot sitt hjemlige Paris for San Francisco i 1999, etter i verdensbyen å ha spilt keyboards med blant annet Klubb Kannibals tjommi Femi Anikulapo-Kuti. I Bay Area har han jobbet som sessionmusiker for folk som Blackalicious, Lyrics Born og DJ Shadow, og jevnt og trutt snekret sammen sitt eget musikalske uttrykk. Der General Elektriks' forrige plate, debutplaten "Cliquety Cliqk" fra 2005, er mer lounge/baroque pop og følgelig mer europeisk preget, har Hervé/RV på sin nye plate beveget seg i hørbart mer amerikansk retning. Man kan vel kalle det europeisert Big Beat R&B. RV er også å høre på platene til det nippo-brasilianske elektrosambafunkgeniet Curumin, verdt å sjekke ut for sin egen del også.

General Elektriks på Myspace



---

Mathieu Boogaerts - I Love You

Mathieu Boogaerts er cutting edge fransk pop for det tjueførste århundre. Denne parisiske forstadskid'en tilbrakte sine formative år på loffen i Afrika, med en særlig forkjærlighet for Kenya, før han flyttet til verdensbyen for å lage quirky minimalistisk popmusikk. Til å begynne med var Afrika (ikke minst reggae på Serge Gainsbourg-manér) overalt i Mathieus sound, men i dag har han polert ned musikken sin til en fokusert minimalistisk gitarriffdrevet og høyst dansbar pop med tekster på en charmerende blanding av fransk og engelsk, gjort på en morsom og ærlig måte som man må være franskmann for å slippe unna med. Klubb Kannibal foreskriver Mathieu Boogaerts til vorspiel, fest, nachspiel, en god eller en dårlig dag. Dette er gladmusikk!

Mathieu Boogaerts' hjemmeside