Heat!

Førstkommende onsdag stiller undertegnede opp og gjester medkannibal Torkel atter en gang med kofferten full av påskeegg og afrikansk vinyl. I tillegg: Special guest Jon Trygve Olsen på saxofon. Ta turen!

Café Operas seneste tilskudd til byens klubbscene heter Heat og foregår hver onsdag fra 23.45.

Souvenirs souvenirs: Nigerian Easter Special

Label: Olumo Records
Catalog Number: ORPS 128
Country: Nigeria
Release Date: 1981

Klubb Kannibal byr på en aldri så liten påskeperle vi dro med oss hjem fra Nigeria høsten 2008. Den har liggi i skuffen en stund og støvet. Egentlig hadde vi planlagt å legge den ut i fjor men da glemte jeg bort hele saken. Ny mulighet i år, så... vi introduserer den perfekte musikken til høytiden - Påskehighlife - like naturlig som høyfjell og kvikklunsj! Den nigerianske gitaristen og bandlederen Chief Dr. Oliver de Coque (senere kronet konge av highlife av Alaafin fra Oyo i 1994) ringer påsken inn med denne slageren fra 1981.

Last gjerne ned plata her.

God påske!

I Bergen i kveld: Eplemøya Songlag

Vinnerne av Oslo World Music Festivals demokonkurranse har i kveld releasekonsert i Logen bar. Det blir intet mindre enn fantastisk. Konserten starter 21.00.

Har du ikke mulighet til å komme i kveld, kan du få sjansen igjen i morgen på De ni muser på Baklandet i Trondheim.

Lytt: http://www.myspace.com/eplemyasonglag

I Oslo: Film Afrikana på MS Innvik

Afrikan History Week preseneterer denne uken Film Afrikana - en afrikansk filmfestival som begynner i morgen på Teaterbåten MS Innvik. Festivalen tilbyr afrikanske kvalitetsfilmer innen ulike genre. Det er bare å fråtse i afrikansk film!!

PROGRAM:

Torsdag 25 mars

18.00 Pumzi, Kenya

18.25 Motherland, flere afrikanske land

20.30 Q&A med Owen Alik Shahadah, regissør av Motherland

——–

Fredag 26 mars

18.00 Mother (Mere-Bi), Senegal

19.00 From A Whisper, Kenya

20.45 Filmdebatt: Afrikansk film, hvilken betydning har den i dagens filmindusri og av verdens oppfatning av Afrika

21.00 Konsert med Zwai Mbula – “My Heritage Concert”

——–

Lørdag 27 mars

12.00 Pastinha! Uma Vida Pela Capoeira, Brasil

13.10 Capoeira-oppvisning med Aquinderreis Capoeira Angola Norway

13.45 Black Stars: And African Football Odyssey, Ghana/Sør-Afrika

15.00 FARO – Goddess of the waters, Mali/Burkina Faso

16.45 Awaiting for Men, Mauritania

18.00 Men II Boys, USA

19.00 Good Hair, USA

20.45 Roaring Lion, Jamaica

22.00 After Party på MS INNVIK

——-

Søndag 28 Mars

09.00 – 11.00 Frokost (inkluderer 2 filmer i prisen)

11.00 Barnefilm: Kirikou og trollkvinnen, Guinea

12.30 My Secret Sky (Izulu Lami), Sør-Afrika

14.30 Barakat!, Algerie

16.15 Zanzibar Soccer Queen, Zanzibar/Kamerun

18.00 Ezra, Nigeria

Programmet er gitt med forebehold om endring.

Se www.filmafrikana.com for den mest oppdaterte informasjonen.

Du kan få to gratisbilletter er det bare å skrive en e-post til dominic@msinnvik.no med enme GRATIS FILM AFRIKANA så får du svar om du har vunnet. vi har 10 billetter å gi bort - først til mølla!

programmet er lagt ut på:

www.msinnvik.no
og
www.filmafrikana.com

og på facebook: http://www.facebook.com/event.php?eid=360431913390&ref=ts

Bassnectar, som nektar for bassal ganglia

We are so blessed, and so deeply fortunate to be alive and awake right now…it’s a basic truth, but it’s very powerful. I think privilege confers responsibility, and Bassnectar is a reflection of that opportunity to give back; the motion of my cells bouncing back at the world.



Bassnectar er psevdonymet til en blodpolitisk og dreadskledd herre ved navn Florin Ashton. Det er all grunn til å frykte det verste når ens førsteinntrykk er av en mann som bruker musikken som et redskap til å spre et politisk budskap. Men slik er det heldigvis ikke. Bassnectars stigende undergrunnspopularitet i USA har ennå ikke trigga noen revolusjon verdt å kringkaste i NRK, og musikken hans står seg utmerket på egne og partipolitisk uavhengige bein. Av all musikken jeg har blitt tuta ørene fulle av i 2010, skiller Bassnectar seg ut som noe genuint annet enn det som ellers spilles hvor som helst i Norges land. Og på en onsdag kveld holder det lenge for meg.

Bassnectar er, som navnet lett antyder, glad i bass. Bassen romler og slakter seg av gårde gjennom alle låtene, som ellers er fulle av lyd. Bassnectar har selv beskrevet musikken sin som maksimalistisk, og det er den i høyeste grad. Hvilket den tjener stort på. Her er et generelt poeng på sin plass. Genrene Bassnectar i stor grad lener seg på, er breakbeat hardcore og dubstep. Disse britiske sjangrene preges ofte av en minimalisme som i lengden kan gjøre den alldeles meningsløs. Det generelle poenget er dels at alle dubstep-entusiaster snarest må sjekke ut de to Bay Area Dubstep-samlerne, der høyst klassiske dubstep-formler oppdateres med forfriskende amerikansk-homofil positiv danseglede, noe den britiske varianten tidvis kan mangle. Og videre, look to America om Europa virker traust og kjedelig. Mulig noen har vært inne på den tanken før, men pytt sann.




Og for all del, så kan Bassnectar sitt mildt sagt massive lydbilde gå en på nervene i lengden. Men akkurat nå, da jeg nettopp har oppdaga mannen, er det min minste bekymring. Bassnectar høres snart på et dansegulv nær deg!


[Litt Bay Area-dubstep sånn for syns skyld]

Skive: Lagos Disco Inferno

"Voodoo Funk" Frank (bildet under) ventes å slippe sin første samler på Academy nemlig Lagos Disco Inferno. Releasen er satt til sånn omtrent nå, uten at den har dukket opp i noen nettbutikker foreløpig. Teaseren under, tracklisten og ikke minst mixtapen (lenke nederst) lover godt; det er all grunn til å glede seg!

Various - Lagos Disco Inferno
(CD/2xLP) Academy LPs, 2010-02

Tracklisting :
01. Doris Ebong - Boogie Trip
02. Geraldo Pino - African Hustle
03. Grotto - Bad City Girl
04. Pogo Ltd - Don't Put Me Down
05. Asiko Rock Group - Everybody Get Down
06. Paradise Stars - Boogie Train
07. Emma Dorgu - Roverman
08. MFB - Boredom Pain
09. Christy Essien - Take Life easy
10. Tirogo - Dancing Machine
11. BLO - Root
122. Nana Love - Hang On

Tease:


Mixtapen Just For You:


kilde: http://voodoofunk.blogspot.com/

Nytt intervju med Fela! (og nok en afrobeatsamler)

I anledningen release av den nye forestående afrobeat-samleren på Soundway Nigeria Afrobeat Special: The New Explosive Sounds of 1970s Nigeria (tidligere omtalt av Torkel her i januar) har label-boss Miles Cleret tilgjengelig gjort et sjeldent intervju med sjefen sjæl, Fela Kuti, fra tidlig 70-tallet kort tid etter hans gjenkomst fra USA og etter møte med Ginger Baker. Hør en godt smokey Fela i godt humør og spisset tunge!

Her er intervjuet:


Her er skiva (Release 22.februar 2010):
Smakebiter:

Orlando Julius & His Afro-Sounders – Afro-Blues

Fela & The Africa 70 – Who’re you? (Original 45 Version)

Kilde: http://www.soundwayrecords.com/articles/fela-kuti-rare-radio-interview.html

Bergenfest 2010 - Vårens vakreste eventyr

Vårens vakreste eventyr nærmer seg! Bergenfest, såklart. Dagene rundt 1.mai er alltid helt spesielle her i Bergen. Kanskje den aller fineste tiden her i byen(?). Snøen er forlengst borte og man føler solen varme godt. Ikke sjeldent har 1.mai vært en ekte sommerdag heller. Jeg har spesielt ett godt minne fra en slik dag med den legendariske BBC Radio1 Dj Gilles Peterson, Earl Zinger (2banks of 4), Elin "DJ Sunshine" Vister, Audinho, Henning "Telephones" Dureves og meg selv på toppen av Fløyen. Picknik og en noe prematur, men hei! så velkommen, start på sommersesongen. Aaaah... for en dag (bildet under).

Musikalsk har det heller aldri vært noe å si på. Og da programmet for årets festival endelig lå ute i forrige uke var det bare å sette seg ned og glede seg: Femi Kuti & The Positive Force, Hypnotic Brass Band, Jaga Jazzist, The Soul Jazz Orchestra, Les Tambours du Bronx, Veronica Maggio, Dengue Fever og nå plutselig i dag kom det et par favoritter til på plakaten: The Very Best og Mayer Hawthorne & The County. Gå for all del ikke glipp av all moroa. Sjekk bergenfest.no for komplett program, artistomtaler og billetter.

Ha'kke råd sier du? Meld deg opp som frivillig, da vel! Send mail til frivillig@bergenfest.no

Klubb Kannibal spiller i sammenheng med Femi Kuti-konserten under The Fix på Kvarteret, fredag 30.april 2010.

Søndag...

...er vel en typisk sånn dag man blogger et eller annet.

1. Babatunde Olatunji.



2. JCVD. Note to self: må se denne. Noen som har erfaringer?

3. Jimmy Rogers.



4. Stuff White People Watch.



5. Kaffeøkonomi. Ja, dét er ganske interessant.



6. Nemesis. Eller noe.



7. "Nemesis betyr å gi det som er passende. Det betyr vel at You Get What's Coming To You." (Marita)



8. Zé Ramalho.





9. Takk for i går! Med Web 2.0 kan du nå synge karaoke hjemme i din egen stue. Dettane skulle Robert A. Heinlein visst.



10. Alle må kunne litegrann portugisisk.



11. Ti er et rundt tall. Er det da man skal stoppe? There's Only One Way To Find Out.

Ny samler fra Soundway Records

Soundway bakmann Miles Cleret kan ikke beskyldes for å være lat. 3 måneder etter den enorme og fantastiske utgivelsen Ghana Special, med hele 33 unike låtutgivelser fra Ghana i epoken 68 til 81, kommer nå en ny samler! Denne gangen i Nigeria Special serien.

Dette blir den femte i serien med utgivelser fra 70-tallets Nigeria, og denne gangen fokuseres det på låter fra Nigeria's Afrobeat scene i denne enormt produktive perioden. Her finner vi uoppdagede godbiter fra the usual suspects Fela Kuti, Orlando Julius og Segun Bucknor i tillegg til litt mindre kjente, men allikevel store navn som The Black Santiagos og Bongos Ikwue. Jeg tror jeg snakker for alle her i Klubb Kannibal, når jeg sier at vi gleder oss som små barn til å få kloa i denne godbiten.

Du kan lese mer om denne utgivelsen, høre lydklipp og forhåndsbestille den selvsagt... her

Bilder fra Fincken 16.01.10

En herlig kveld, til tross for et kvarters strømbrudd rundt 01.30... Stemningen stod det ingenting på.

Nye klubbkvelder

Hei og godt nyttår ærede kannibalbrødre og -søstre.

Vi har en drøss nye klubbkvelder, så finn fram kalenderen og sett av møtetid! Enkelte små endringer vil forekomme. Tillegg og oppdateringer skjer fortløpende. Vi ønsker også å invitere gjester til å opptre der det er praktisk mulig. Tips, ønsker eller freidige forslag premieres med takk og kudos, evnt. noen gjestelisteplasser. Slik ser listen ut i øyeblikket:

• Tors. 07.01.10 Oslo, Fisk og Vilt
• Fred. 08.01.10 Oslo, Internasjonalen (2.etg.)
• Lørd. 16.01.10 Bergen, Fincken (2.etg.) med gjest DJ Dionne (UK)
• Tors. 04.02.10 Oslo, Koeju, Nomaden (vi er gjester)
• Fred. 05.02.10 Oslo, Internasjonalen (2.etg.) med gjest DJ Prinsen Paulista
• Lørd. 06.02.10 Oslo, Nomaden med gjest DJ Mitmitta (Eti)
• Lørd. 20.02.10 Bergen, Fincken (2.etg)
• Tors. 11.03.10 Oslo, Fisk og vilt med gjest DJ Kreismyr
• Fred. 12.03.10 Oslo, Internasjonalen (2.etg.) med DJ Barabass
• Fred. 19.03.10 Bergen, Jassbox, Hotel Terminus med Hordaland 80 og Klubb Kannibal DJs
• Lørd. 20.03.10 Bergen, Fincken (2.etg)
• Tors. 08.04.10 Oslo, Fisk og vilt
• Lørd. 10.04.10 Oslo, Internasjonalen (2.etg.)
• Lørd. 17.04.10 Bergen, Fincken (2.etg.) med gjest DJ Dureves aka Telephones
• Tors. 06.05.10 Oslo, Fisk og vilt
• Lørd. 08.05.10 Oslo, Internasjonalen (2.etg.) med gjest DJ99
• Lørd. 22.05.10 Bergen, Fincken (2.etg.)

Frantz Fanon fikk seg aldri til å digge Club 7

Vampire Weekend er ute med ny plate, og jeg tar det som et tegn. Det er på tide å skrive ut et par ting som ligger mitt hjerte nær.

Audinho da Vitrola
Dreggen, 13. januar 2010




Da den første plata til Vampire Weekend kom ut for ganske nøyaktig to års tid siden, hatet jeg den. Som pesten. Og det veldig lenge. Hvorfor? Fordi den pirket i åpne sår. Å høre plata var som å se sitt eget forvrengte speilbilde i en speillabyrint. Manhattan-bandet Vampire Weekend, av forfatteren av bloggen Stuff White People Like kåret til verdens hviteste band, laget en alldeles skamløs fusjon av indierock og "afrikansk musikk". I hovedsak kongolesisk soukous. Det var vondt å lese sine egne tanker på denne måten. Men med tida vendte jeg meg til tanken, og til lyden. Når alt kom til alt, så var jo dette bra musikk. Det tok bare litt tid å svelge den vonde smaken av orientalisme, og innse av dette var musikk som, inntil det motsatte var bevist, måtte antas å være et produkt av kjærlighet.

Jeg liker den nye Vampire Weekend-plata, "Contra", veldig godt. De streite indierock-låtene, som det heldigvis er få av, er like dørgende kjedelige som de var på forrige plata. Tilmed et par stygge mPetre'esque tilfeller av autotune-bruk, kan jeg leve med. Det viktigste er at plata viderefører og videreforedler bandets hovedprosjekt; de gjør akkurat det samme som sist, og tar det til nye høyder. Sounden deres er kommet for å bli, og enten de er pionerer, rævdiltere eller ingen av delene, så er de gode på det de driver med. På sitt beste høres de ut som Paul Simons Graceland. De høres aldri ut som The Real Deal, altså soukous. Det er heller ikke det de prøver på - heldigvis. Derfor er prosjektet deres også så skammelig vellykka.


Et annet New York-band som debuterte med plate for en to års tid siden, og med andrealbum rett rundt hjørnet, er Yeasayer. Deres nye plate "Odd Blood", som naturligvis lakk til internett i desember, er langt mindre "etnisk" i faktene enn debuten. Disse Brooklyn-gutta er åpenbart mer musikalsk rastløse enn deres vampyriske Manhattan-motstykker. Men den nye plata er minst like bra. Den har alt fra Animal Collective-indie og Tom Petty-amerikana til Fad Gadget-synthpop og den reineste disco-house, og tilmed en ørliten dose... [trommevirvel] ... soukous. Jeg tror jeg skal la snøballen ligge der. Plata er en skuffelse for dem som forventet mer Asia-inspirert etno-gospel-rock. Disse får heller høre opp igjen den nydelige fjorårsplata til Dengue Fever, Sleepwalking Through The Mekong.




Så til en slags konklusjon. Det er et bare et så altfor opp-i-trynet poeng. Det faktum at soukous-rytmen, som er den Vampire Weekend i størst grad lener seg på - og som du kan forvente å høre mye mer av i årene som kommer - stammer fra Kongo. Høyt på topp-ti-lista - minst ett av Kongo'ene, om ikke begge - over verdens mest rævpulte land. Midtøsten og Nord-Afrika, som syntes å være Yeasayers viktigste oversjøiske inspirasjonskilde for debutplata, kommer ikke særlig mye bedre ut av det. Det er hit alle apokalyptiske øyne er rettet, på utkikk etter tegn på endetida eller en tredje verdenskrig. Kan vi så danse til denne musikken? Hvordan smaker GT'en eller Hansaen til toner av slik musikk?

Svaret veit du best selv. Faktum er at vestlig populærmusikk før eller siden blir drittlei av seg selv, og ser til Sør for inspirasjon. Sør, på sin side, forblir den samme. Og før eller siden kommer alltid Revolusjonen, eller Verdenskrigen, og endrer på tingene - for en liten stund. Siden gir Vampire Weekend ut en ny plate, og Paul Simon sender sine talentspeidere verden rundt på svinebillige flybilletter. Og slik går nu dagan. Så dans, for faen. Bare ikke glem hvem som danset dansen din først.


Frantz Fanon (1925-1961), martinikansk psykiater og filosof, kjent for bøkene "Jordens Fordømte" og "Svart hud, hvite masker". Feltlege på algerisk side i den blodige frigjøringskrigen mot de franske koloniherrene. Så den væpna revolusjonen som eneste mulighet for de undertrykte masser til å vinne sin selvrespekt tilbake .

Club 7, klubb i Oslo (1963-85), kjent som arnestedet for store deler av norsk populærmusikk i samme periode. Fødested for mangt et hvitt jazzband, og således fødselshjelper for den såkalte norske jazzmusikken som ECM pumper ut av sin dunkle hule i München.

BLACK MAN'S CRY: THE INSPIRATION OF FELA KUTI

Ny antologi fra Stones Throw viser fram "arven etter Fela".


MP3: Dan Satch and his Atomic 8 Dance Band: “Woman Pin Down”

Sjekk hele posten fra StonesThrow.com her.

Bergensprisen 2009: Stem på oss som årets klubb!

Natt&Dag har nominert kandidater til Bergensprisen 2009. Her er lenken. Gjør din plikt! Krev din rett!

http://www.nattogdag.no/avstemninger/bergenprisen-2009-arets-klubb

Lhasa de Sela R.I.P. (1972-2010)

Lhasa de Sela, også kjent bare som Lhasa, gikk bort på årets første dag, etter nær to års kamp mot brystkreften. Hun døde i sitt hjem i Montreal. Født i USA, tilbrakte Lhasa sine første leveår i en ombygd skolebuss med foreldre og søsken. Bussen var deres hjem og skole, der de reiste omkring på det nordamerikanske kontinentet. Mye av tida ble tilbrakt i Mexico, noe som sterkt påvirket Lhasas musikk, særlig debutplata "La Llorona" (1997), der alle tekstene er på spansk. For "La Llorona" vant Lhasa for øvrig en Félix-pris, Quebecs egen Spellemann, i en slags verdensmusikkategori. Hun rakk å gi ut to plater til etter dette, "The Living Road" i 2005 og "Lhasa" i 2009.

For dem av dere som ikke kjenner til Lhasas musikk, er det på tide å sjekke henne ut. Lhasa de Selas musikalske univers er et helt eget sted, som enhver må oppleve før sin død. I mangel på noe bedre, tenker jeg ofte at den portugisiske fado-musikken er den mest nærhengende referanseknaggen. Lhasas musikk er intenst melankolsk, har et historiens sus over seg, og er - hva skal man si - maritim. Lhasa tar lytteren med på en reise over de sju hav, og det på en seilskute av gammal brunbeisa eik.

Den siste sangen, De Cara a la Pared (Med ansiktet mot veggen), er muligens den vakreste sangen jeg har hørt i hele mitt liv. Som regel får den meg til å begynne å grine. Det gjelder ikke minst i dag. Hvil i fred, Lhasa, og måtte din stemme fortsette å fortrylle millioner, til den dagen all tid er omme.

Julekort fra verden!

ok, så havna vi jaggu i julestemning i år også. Og hvis ikke allerede, så gjør du det garantert om du titter på noen av disse julekortene. Her kommer det ny og gammel julemusikk fra kannibaler over hele kloden.

Og vi starter med Libanon (nesten Jesus sitt hjemland. Israel ser vi oss desverre nødt til å fortsatt boikotte), der Fairuz har sendt oss sin egen herlige versjon av "Jingle Bells".



Bing Crosby er det ingen som slipper unna i julen. Vi kan like godt få det overstått først som sist. Her synger han den udødelige og typisk amero-hawaiiske "Mele Kalikimaka". Kanskje Hawaiis mest kjente julesang.



På Jamaica elsker de ikke bare dyp bass og simulert samleie på dansegulvet. De elsker jul også! Vi får så mange julekort at vi ikke vet helt hvem vi skal vise fram. Vi sparer noen til senere og som en honnør til kongen starter vi med ham: Pur unge Bob Marley med "White Christmas". Værsegod.



Og fra Jamaica sender Yellow Man en hilsen til deg og alle i Afrika:



Hello Africa! Et stort og julefeirende kontinent. Afrikas største land, Nigeria, er da heller intet unntak, og de vet å feste julen inn (det kan vi skrive under på!). Det følgende er fra en årlig begivenhet, nemlig livsstil-/kjendismagasinet Ovation International sin innsamlingsauksjon Red Carol. Begivenheten er kun for spesielt inviterte men overføres på TV. Her inviterer de rike og berømte personligheter fra den kulturelle og økonomiske elite til et heidundranes stjernespekket show. Det samles inn penger til et vell av gode formål (charities)- Bare synd ingen vet hvor pengene havner.
Her er årets låt "Christmas in Lagos". Produsert av OJB Jezreel og fremført av Naija All Stars med artistene Wande Coal, Olu Maintain, Omawumi, Zaaki, Jazzman Olofin, Dekunle Fuji, Niyola, Essence, Kefee, Kenny St. Brown, Davina, Artquake, OJB, skuespillerinne – Foluke Daramola, skuespiller – Segun Arinze, komikerene – Jedi and Gbenga Adeyinka - de fleste helt ukjente for oss... De synger i alle fall ut til nigerianere i alle land: "Kom hjem til jul".
Merk: Denne kommer i tillegg med en sterk autotune-advarsel!



Fra det sørlige India ønskes det "God jul" på malayalamsk. Der elsker de tydeligvis jul, og jeg tar derfor med to julekort for anledningen. Den første har desverre ingen avsender :(



Derimot den neste kommer fra den høyt respekterte julesangforfatteren Dr. K. J. Yesudas. Man kan undres om han kanskje sendte oss den forrige også? Kilukilukkam Cheppukale!



Og vi beveger oss litt lenger øst. Nærmere bestemt Sør-Korea. Der har de stelt i stand litt av et show og invitert noen av landets største grupper bl.a Super Junior, SNDS, Big Bang, Wonder Girls og SGwannabe til å synge et potpurri over kjente og kjære, så vel som noen høyst originale lokale julesanger. Vi setter rett over til Seoul City:



Fysjamei! Det var jo ikke bra. Den neste derimot er visst ikke ment å tas helt seriøst. Dubstep er alvorlige greier for noen men jeg synes denne er morsom. Fra England får vi julekort fra i fjor "Dubstep Snowman".



Vi kommer tilbake senere i julen med flere julekort fra en gal gal verden. Kanskje du har noen egne julekort du vil dele med oss? sleng gjerne inn lenker i kommentarfeltet.

Gledelig jul!

FEST: Sesongavslutning og julespesial for KK på Fincken!

Nå som vi plutselig har fått noe ekstra å feire må vi jo gjøre noe ekstra ekstra på årets sesongavslutning. Lørdag 19. desesmber inviterer vi til en sensasjonell julespesial på Fincken (2.etg.) i Nygårdsgaten, Bergen. Vi skal feire et fantastisk år for KK, og på samme tid glede oss til et nytt og spennende tiår: Ikke bare har vi fornyet våre kontrakter med bl.a. den herlige (hetrovennlige) homsen Fincken, men også hipsterne Internasjonalen og Fisk&vilt i Oslo. Vi lover naturligvis den sedvanlige klubb kannibal-stemninga (les: usedvanlig bra stemning) når vi inviterer til kannibalisme og bøbli servert av Svensson og Audinho (Ketil er desverre bortreist). I tillegg har vi invitert unge fremadstormene Chaka Puffs til en retur bak spillerne, så vel som LEGENDEN Bjørn Torske. Bedre blir det ikke på en lørdagskveld! Ferdig snakka... Invitasjoner kommer på Facebook og Underskog... men leser du dette kan du bare komme! ;-)

Natt & Dag nominerer oss til årets klubb!

og vi som er så glade i skryt... Dette kommer til å gå rett i hodene på oss.

De nominerte til årets Bergenspris 2009 er avslørt i månedens utgave av gratisavisa. I tillegg til Klubb Kannibal er også våre venner i Basstronomisk Institutt og Klubb Intim nominerte. Ikke dårlig selskap det?!?
Anyway, vi har jo en sjanse til å vinne, ikke sant, og det hadde jo vært enda mer stas! Så følg med: I tillegg kan man visstnok være med å avgi sin stemme i en avstemning som skal komme på N&Ds nettsider etterhvert(10.des. stod det i trykksaken). Vi lover full mobilisering når mentometerknappene dukker opp.
Fest og kåring blir i februar en gang, og når man ser på lista over de øvrige nominerte lover det om en kjempefest. Vi gleder oss! :D

Bergen: N&D Smuglesning

Natt&Dag innviterer til smuglesing av den nye desember utgaven.. og det det skjer allerede i morgen! På Vamoose!! kl21.00. Under ser du programmet og det ser lovende ut. Bare se hva de skriver om oss...

Natt&Dags julefest: Klubb Kannibal, Put Your Hands Up For Neo-Tokyo & Tre små tøser

• Ikke følg med på denne tråden

Torsdag 03.12.09 kl. 21:00 på Vamoose

Natt&Dag Bergen feirer nytt nummer med gratis fest på Vamoose!

Denne gang prydes N&D-coveret av en bønsj bergensmusikere vi mener vil prege det kommende tiåret. Gled dere! Til å lese avisa. Og til å oppleve tiåret. Noen av disse unge, flinke folka kan du attpåtil oppleve på Vamoose i kveld:

Put Your Hands Up For Neo-Tokyo (LIVE): Nabovarsel-Njål & Eirik har lagt ut én låt på nettet. En låt som er så bra at duoen ble kåret til Ukas urørt og booka til Skottland i desember – bare på grunn av den ene sangen. Nå har de mer musikk på lager, og i kveld kan du være blant de første (i verden!!) som får høre dette. Hør her!

Tre små tøser (LIVE): Hiphop-prosjektet til Embla, Marie & Maria fra fabelaktige Razika. Trap rap på Møhlenpris-vis! Lytt, nå!

DJ: Klubb Kannibal: Byens beste DJ-lag for tiden! Disco, house, funk, reggae, kuduro, afrobeat og ananas til folket. Les!