Gratulerer med dagen Frankrike!

I dag er det 14.juli 2012. Bastilldagen, nasjonaldagen, feires i Frankrike med militærparader av noen mens andre flykter ut av byen. Vi er tilbake i Paris og danser til denne:




Lenke til hele albumet på Spotify

KongsbergJazzen

Slik så det ut i Hovligården (Privat Restaurant, Café og Bar) på fredag 6.juli. Det regnet ganske heftig, men hvem bryr seg om det? Foto: MMB

OSLO: INTERNASJONALEN FRE 22.JUNI

http://www.internasjonalen.no/events/klubb-kannibal-2

Ujevnt!

Design: http://www.kassett.no/

Tirsdag 19.juni er vi tilbake på Ujevnt og lager tropisk stemning. Bli medlem av facebookgruppen vår for oppdateringer m.m.

http://www.facebook.com/events/251636284938252/

Trondheim!

Klubb Kannibal returnerer til Trondheim og Brukbar 23. juni for å gjøre to sett. Ett kl 15:00 på uteserveringen og deretter et mer bassete i kveldinga med start rundt 23:00. Vel møtt! http://www.brukbar.no/events/klubb-kannibal/

Facebook-event

...og vi er tilbake!

Etter lang tids stillhet her på blogen føler vi det er på tide å fortsette misjoneringen for alle ting  kannibalt. Riktignok har bloggingen ligget brakk en stund med det har vitterlig ikke misjoneringen. Ta en titt på Club Nights oversikten. Vi hadde circa 27 klubbkvelder i 2011 og 12 så langt i 2012, med en hel haug nye på vei inn i kalenderen. En del er forsatt litt på vent, men legger de ut fortløpende etterhvert som de blir endelig bekreftet. Nye steder for spillingen vår inkluderer tre glimrende (relativt) nye steder i Bergen: Ujevnt i Christiesgate, Folk og Røvere og Barrio Bar (tidl. legendariske Strædet) i Skostredet.  Vi skal også besøke Trondheim jevnlig i år. Første tur er allerede neste uke på Brukbar lørdag 26. juni.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Café Opera!

Nigeriansk Idol

Høst 2010

Blandt annet spiller vi på disse utvalgte utestedene:

Mulatu Astatke: Levende Legende

[bilder fra Mulatu-konserten kommer snart!]

Nattjazz er ikke vårens vakreste eventyr i Bergen. Det er årets vakreste. Nattjazz er de to ukene der gamle venner blir som nye. Man har jo sett hverandre her og der i året som er gått. Men Nattjazz er noe annet, en Otherness som suspenderer det Bergen vi kjenner ellers i året. Festivalen er fantastisk bra organisert. Programmet er så bra at man blir stappmett og skamløst blasert av musikk i verdensklasse før festivalen er halvferdig. Folk kommer igjen år etter år, fra fjern og nær, for å jobbe her, de aller fleste gratis. Og musikkforståelsen min har utviklet seg i små kvantesprang hvert eneste år jeg har fått være med på denne festen av en festival.

- Denne lufta er fantastisk! uttaler en musiker (en jeg tilfeldigvis kjørte fra Flesland til hotellet tidligere på dagen) idet jeg ankommer festivalområdet i halv nitida, til en som tilfeldigvis står ved siden av ham. Jeg står tilfeldigvis ved siden av ham igjen. Jeg spurte ham ikke om å få bruke sitatet, og han svarte ikke. Hvem bryr seg. Det er vår, det er Nattjazz. Han får i det minste få lov til å forbli anonym. Uansett, alle veit jo det. Vårlufta på Nattjazzen er fin, den.

Det er onsdag, første dag på Nattjazz 2010. Jeg er her for å se Mulatu Astatke. Ikke det at Gwilym Simcock (som jeg tilfeldigvis kjørte fra Flesland til hotellet tidligere på dagen) eller Mathias Eick er verdt å få med seg. Men det er Mulatu Astatke jeg er her for å se. Det har sine grunner. Jeg er jo en slik afromusikkentusiast. Hva ville venner og bekjente si om jeg ikke kunne gjenfortelle bergenskonserten til Mulatu, liksom? Men først og fremst er det noe unikt å se en levende legende, til alt overmål en afrikansk sådan, på scenen. At jeg liker musikken hans godt, hjelper jo på. Men jeg kunne godt likt den litt mindre, og like vel ha måttet gå på denne konserten. En levende legende er ikke hverdagskost, selv ikke på Nattjazz.

Sist det skjedde for min del, var Lou Reed da han sto på Ole Bull scene under Bergenfest. Også dét var spesielt. Det var fett, skikkelig fett, å se ham på scenen. Men magien, hvor var den? Musikken til hans Metal Machine Trio var triste greier. Sikkert bra på plate, men gutta kommuniserte hårreisende dårlig på scenen. Jeg tok meg i å ønske at han spilte "Perfect Day" og "Walk on the Wild Side" i Rickie Lee Jones'ske, helt usaklig overarrangerte jazzpopversjoner. Dette ville ha vært en levende legende verdig. I stedet insisterer han på å være femte hjulet på vogna i en avantgardistisk New York-scene som han sikkert var med på å stifte på et eller annet vis, men som løp fra ham samme året det eventuelt skjedde. Hvorfor?

For dette med å være levende legende, er et tveegget sverd. Du har lov til å være en gammal særing, men du må levere varene. Du kan tillate deg å være en dårligere musiker enn unggutta du uvegerlig spiller sammen med, men du må likefullt levere. Som levende legende tilhører du musikkens kongefamilie, og det kreves en verdighet av deg som det jevnlig skrives tjukke bøker og påkosta feature-artikler i Dagens Næringsliv om. Du kan godt være drita full og høy på piller av så ny dato at ingen utenfor farmasiindustrien har hørt om dem, så lenge du fører deg med en slik churchillsk verdighet. Og denne verdigheten, og ingenting annet, er vinn-eller-forsvinn. It's a dirty job, but... du har valgt det selv. Du kunne ha lagt opp mens leken var god.

Når ble Mulatu egentlig en levende legende? Det skjedde i 2005. Filmen Broken Flowers av Jim Jarmusch (som jeg ennå har til gode å se, er den noe bra, anyone?) gjorde Mulatus tema Yègellé Tezeta (My Own Memory) til allemannseie. Sist, dvs akkurat nå, samplet av Nas og Damian Marley på deres fortreffelige samarbeidsalbum Distant Relatives. En noe spesiell moderne klassiker. Kveldens konsert avsluttet, ikke overraskende, med Yègellé Tezeta. Og vi fikk høre den i sin sanne, opphavelige drakt: et steintøft jazztema, nær sagt en jazzstandard, kort og konsist, med et groove rundt som er ment for improvisasjon. Hele låta kan umulig ha vart mer enn tre minutter, men det var nok.

Konserten, som jeg så i sin helhet, var akkurat så bra som forventet. Ikke noe terningkast seks, men uomtvistelig terningkast fem. Etter konferansierens korte presentasjon, kom bandet på, og spilte noen takter, før saksofonisten introduserte sjefen sjøl. Så kom han inn, og all tvil ble brakt av banen: Mulatu vet å te seg som en levende legende. Langsom, smilende, verdig. Som en far for oss alle. Få ting er så tilfredsstillende som å se en slik person komme inn på en scene. Alle musikkgenrer er stammekulturer. Og det er de gamle, the elders, som bærer historien på sine skuldre. Og du ser det på en måte på skuldrene deres. Dette er magien. Slik magi skapes bare ikke av folk under en viss alder. Man skal ikke bare ha blitt voksen, man skal ha blitt ordentlig gammal.

Mulatu er et pussig tilfelle av en slik Elder Statesman. Hvem faen veit noe om etiopisk jazzhistorie i Norge? Knapt Arne Berg, vil jeg tro. I alle fall ikke Knut Borge (correct me hvis jeg tar feil, Knut). På mange måter er Mulatu en ny artist i norsk sammenheng. Han spilte neppe på Club 7 på syttitallet, og om han gjorde det, var ikke soloplatene hans til salgs der etter konserten. Suksessen hans minner mye om den til brasilianske Tom Zé, hvis karriere sto opp fra asken etter at David Byrne ga ut en samleplate med musikken hans på nittitallet. Tom Zé har siden gitt ut plater nesten årlig, og de får mer oppmerksomhet enn det er brasilianske artister flest forunt. Når det er sagt: Tom Zé har litt Lou Reed-tendenser over seg. Men på den annen side, så har han alltid hatt det - det er sært og nytt hver gang, men du vet at du får nettopp dét. Mulatu lager Elder Statesman-musikk: samme gamle formelen, bare bedre enn i gamle dager. Objektivt sett bedre. Bare påtatte afrohipstere kan få seg til å hevde at syttitallsplatene til Mulatu er bedre enn årets utgivelse, Mulatu Steps Ahead.

Et lite høydepunkt i konserten for oss bergensboere, var å se Sanjally Jobarteh og koraen hans på scenen. Et par av musikerne så skeptisk da han kom inn på scenen, og det hele var åpenbart planlagt på kort varsel. En annen koraspiller (koraist?) hadde tydeligvis meldt avbud, og noen hadde tipset Mulatu om bergensboer Sanjally. Så mye mer skal ikke sies om hans gjesteopptreden, annet enn at det var vakkert å se Sanjally på scenen på Nattjazz, med musikere i verdensklasse. Vi ser ham altfor sjelden slik i Bergen. Måtte det skje neste år også, da gjerne med hans eget band. Og det var på mange måter en kongelig gest av Mulatu å ha ham med på scenen.

Summa summarum: Mulatu leverte varene. Og om jeg ikke har sagt stort om musikken i denne teksten, så er det fordi etiopisk musikk uansett ikke lar seg beskrive. Den må høres. Sjekk ut musikken til Mulatu nå. Har du ikke hørt den før, så har du i det minste en overraskelse i vente.

Podkast - Klubb Kannibal forbereder seg til besøk av TONY ALLEN!

Godtfolk! I forbindelse med at dine ydmyke kannibalistiske tjenere har æren av å spille "sammen med" afrobeat-legenden Tony Allen på Nattjazz førstkommende lørdag 29. mai, har Audinho redigert sammen en ny utgave av vårt intervju med mannen. Denne har vi postet på SoundCloud. Voila!

TONY ALLEN Klubb Kannibal Feature. May 2010 by Audinho da Vitrola by Klubb Kannibal

Intervjuet ble gjort i La Défense utenfor Paris i oktober 2008, da undertegnede var på vei til Lagos for å hooke opp med medkannibaler Svensson og Kinden i forkant av Felabration. Det er gjort en hel del redigeringer, slik at intervjuet kan nytes helt uavhengig av Tony Allen-delen i vår opprinnelige radiodokumentar, Arven etter Fela (den på Studentradioen i Bergen, remember?). Ny voiceover på engelsk, bare for å gjøre intervjuet riktig så globalt nytbart.

Musikkstykker brukt i podkasten, i rekkefølgen de forekommer:
Tony Allen - Secret Agent (LP: Secret Agent, 2009)
Tony Allen - One Tree (Lagos No Shaking, 2006)
Fela Kuti & Africa 70 - Upside Down (Upside Down, 1976)
Fela Kuti & Africa 70 - My Lady Frustration (The '69 Los Angeles Sessions, 2001)
Fela Kuti & Africa 70 - Egbe Mi O [Carry Me I Want to Die] (Fela's London Scene, 1971)
Jimi Tenor & Tony Allen - Selfish Gene (Inspiration Information 4, 2009)
Tony Allen - Home Cooking (Home Cooking, 2003)
Tony Allen - Alutere (Secret Agent, 2009)
Tony Allen - Kindness (Home Cooking, 2003)

Enjoy ô!

(Som en liten bonus feature: her er en Spotify-spilleliste med assortert afrobeat som oppvarming til kvelden.)

KK til Stavanger fredag 14.mai

Yes, siddiser: Gjør dere klare! Klubb Kannibal kommer til byen... Steng inne machotryner og skitne oljearbeidere! Fredag 14. mai på byens eneste sted for ekte klubbing: STING NERE, såklart.

http://underskog.no/kalender/65786_klubb-kannibal/forestilling/96029
http://klubbkannibal.blogspot.com/
http://www.facebook.com/stingnere
http://www.facebook.com/group.php?gid=87050407791&ref=ts#!/group.php?gid=87050407791&ref=ts

Oschlo reis deg! Kannibalene kommer.

KLUBB KANNIBAL ankommer gæmle Oschlo denne helgen.

Torsdag på Fisk og vilt i Pløensgt vis-a-vis Mono. DJ Geir Svensson ankommer Fisken alene denne gang og har med seg masse ny klubbmusikk i kofferten. Forvent ny techno fra Detroit, afrobeat fra Ottowa og Rod Stewart-coverlåter fra Colombia.

Lørdag på Internasjonalen kommer selvsomme DJ Geir Svensson og repper Klubb Kannibal også denne gang, men får drahjelp fra DJ 99 aka Guttorm Andreasen, WASABIst, multirytmist, musiker, klubb- og konsertarrangør, KAOSS 99, kulturarbeider og pappa. Inter skal så jævlig grilles!!!

Sjekk ut: http://blogg-99.blogspot.com/

NattJazz 26. mai - 5. juni 2010

Etter en fantastisk Bergenfest-helg med fantastiske konserter med bl.a. Hypnotic Brass Ensamble, Mayer Hawthorn og SoulJazz Orchestra (for ikke å glemme vår egen kveld på The Fix, og Casio Kids-koserten på Torgalmenningen. *Pust!*) kan vi så smått begynne å glede oss til NATTJAZZ 26. mai - 5. juni. Som vanlig er det mye godt på plakaten - høydare som: Tony Allen (NGR), Mulato Astatke (Etiopia), Buena Vista Social Club (Cuba), Fanfare Ciocarlia (ROM) og våre egne Hordaland 80! Naturligvis blir det "ordentlig" jazz også fra fantastiske lokale og internasjonale folk som Mathias Eick, Element, Zanussi 5, Motif osv osv osv. Roy Hargrove for faen !! Det blir også to (2) poesioaser: først med vår egen 70-års jubilant Jan-Erik Vold og senere med sterke Anthony Joseph & the (new) Spasm Band (Trinidad/UK). Du må nesten bare se på det glimrende programmet og finne råd i lommeboka eller melde deg opp som frivillig (Anbefales!).

Klubb Kannibal avslutter kvelden med Tony Allen lørdag 29.05.10 med en heidundranes afrobeatfest.

Takk for fredagen! Bilder fra KK på The Fix 30.4.2010

Dette bildet er hentet fra BA sin bildeserie fra The Fix, tatt av Nikita
Solenov. De følgende bildene er våre egne, tatt av Ketil Kinden Endresen.

Godtfolk! Klubb Kannibal takker for en fantastisk kveld på The Fix på fredag. Det var en alldeles uforglemmelig fest, takket være alle dere som kom og danset, drakk, koste med apekattene og hadde det FETT sammen med oss. En stor takk rettes også til alle dere som var med på forberedelsene til kvelden, som dekoratører, handy(wo)men, apekatter, DJ-er og musikere. Dere veit selv hvem dere er ;~) Takk igjen, og på snarlig gjensyn i Bergen og i verden!


Offentlig Facebook-album med bilder fra kvelden, courtesy of Ketil Kinden Endresen og hans fotografiapparat.

Fredag kveld: The Fix med Klubb Kannibal på Kvarteret

Godtfolk! Da er det i grunnen bare noen skarve timer igjen til The Fix på Kvarteret, en av årets sentrale musikk- og klubbhappenings i Bergen. Og i år er Klubb Kannibal med på laget. Vi har fått tildelt tredje etasje, det vil si den aller øverste etasjen, der vi boltrer oss i hele foajeen ved baren som går under navnet Halvtimen. Lokalet skal vi dekorere fra topp til tå i god kannibalistisk ånd, med palmer, tropisk belysning, innslag av sydlandsk fauna, vår alltid tilstedeværende videomiks av VJ Bamsefar, samt dansebur etter modell av Fela Kutis The Shrine - med dansere, naturligvis. Vi har hyret inn eget dekoratørteam denne gangen, og lover en av de mest forseggjorte og komplette kannibal-opplevelser til dags dato.

Vi snurrer i gang kl 22.30, omtrent når konserten med Portico Quartet er ferdig i Stjernesalen vegg i vegg. Bergenfest og Kvarteret har fått innvilget en halv time ekstra skjenketid, det vil si at det blir salg i baren og musikk til klokka tre på natta. O lykke!

Dine yndlingskannibaler Ketil Kinden Endresen, Geir Svensson og Audinho da Vitrola gleder seg stort til fredagskvelden, og det håper vi at DU også gjør. Vel møtt!

BBC: Welcome to Lagos

Fra Soundway's Records nettside:

‘Welcome To Lagos’ is a three-part observational documentary series exploring life in one of the most extreme urban environments on the planet – Lagos, Nigeria. Considered by some to be an apocalyptic vision of the urban future, Lagos is the fastest growing megacity in the world. These films reveal a different side to life there, focusing on the humanity, resourcefulness and compassion of the people who live and work in some of the roughest parts of town.



Takk til Dionne for tipset.

Gode nyheter for de som liker Fela Kuti

Knitting Factory Records har altså planer om å bruke hele 2010 på å remastre, og reutgi hele backkatalogen til Fela Kuti, inkludert arbeidet med hans første band Koola Lobitos (Cool cats). All herligheten skal gis ut som digital download OG vinyl med original coverdesign. Så for de som elsker Fela, og har noen hull i samlingen er det vel bare å følge med.

Det stopper ikke der heller. Knitting Factory skal også gi ut hele soundtracket til Broadway musikalen Fela! spilt inn av rollebesetningen til musikalen, backet opp av musikere fra de alltid så funky Antibalas. Den kan nå forhåndsbestilles her, for de som er interessert. I tillegg til det, har de allerede gitt ut en limitert (1000 kopier) 10" i anledning Record Store Day 17. April. Den inneholder fire låter fra Fela's 69' LA sessions og bruker coverdesign fra Fela's første nigerianske utgivelse.

Knitting Factory har også opprettet en side for å spre ordet om Fela, hvor man da altså kan finne alle disse utgivelsene i tillegg til masse mer informasjon!

Så da er det bare å holde seg oppdatert.

Til slutt er det også en liten videosnutt man kan kose seg med. Her snakker ?uestlove (fra The Roots, medprodusent av musikalen om Fela) om Fela Kuti's påvirkning på hip hop og musikk generelt...

Klubbkveld i Bergen: Fincken (2.etg.) Lørdag: 17.04.10

Aloha & ungawa! Telephones putter limen i kokosnøtten og rister i gang sommeren med et spesialsett på Klubb Kannibal. I tillegg til sin sedvanlige blanding av disko, house, italo og punkfunk har eksilbergenseren en utbredt interesse for eksotisk fonogram-arkeologi. Det loves en mikstur av ting som like gjerne kunne hett tropical wave, tiki-house, ekvatorialsk disko og benidorm beat. Det blir garantert dansbart og fra de fleste breddegrader!

Den siste tiden har Telephones bidratt på Untz Untz sin første 12" og blitt trykket i greske plateriller på nystarta Amateur Recordings, sist lovprist av Gavin Russom (DFA). Han har flere baller i luften og i 2010 dukker det opp flere remikser og utgivelser - i følge jungeltrommene bl.a på Full Pupp.

Klubb Kannibal til Oslo i helgen

Vi gjør vår månedlige tur til Oslo førstkommende helg:

Torsdag spiller DJ Geir Svensson på Fisk og Vilt i Pløensgate vis-a-vis Mono. 23:00-03:00
Det blir rariteter fra øverste verdensmusikkhylle og muligens drar vi til med noe dyp house og dissonerende afro-disco.
http://www.facebook.com/event.php?eid=215301269091
http://underskog.no/kalender/64223_klubb-kannibal-med-dj-geir-svensson/forestilling/93485

Fredag flytter vi oss bort til Nomadens mørke kjeller for en aldri så liten afrofunksoiree fra 23:00-03:00. Det blir naturligvis masse vintage afrobeat og funk såvel som moderne ting i 70-tallspastisj. Disco, Soul, Funk, Afrobeat slik de liker det på Nomaden. Ekte vare, intet mindre!
http://www.facebook.com/event.php?eid=100377213337048
http://underskog.no/kalender/64225_klubb-kannibal-med-dj-geir-svensson/forestilling/93487

Lørdag går turen tilbake til Youngstorget og inn på Oslos kanskje aller beste bar: Internasjonalen (2.etg, vel å merke). Starter kl22.00 holder det gående til stengetid i 03:00-tida. Vi får storfint besøk av dronninga DJ Sunshine som er kjent for alltid å levere sakene. Hun gjør et sjeldent kannibalistisk sett for oss, fritt for restriksjoner med fullt fokus på dansegulvet. Rytmisk utviklingshemmede bes holde seg unna med tanke på egen sikkerhet. Så er du advart!
http://underskog.no/kalender/64227_klubb-kannibal-med-gjest-dj-sunshine/forestilling/93489
http://www.facebook.com/home.php#!/event.php?eid=108878765810391&ref=mf



Mer om DJ Sunshine her:
http://childofklang.wordpress.com/

http://www.myspace.com/sunshinedj