Klubb Kannibal eller Populærmusikk etter Wirkola del 1, versjon 1.0.

”Stripped of cultural identity every human faces both the promise and the terror of the unknowable; left to our inherited devices we are only a little better off than our closest primate relatives. If the biological imperatives present the bare bones of our existence, the cultural realities give it a uniquely human dressing. While every culture focuses on a particular segment of the spectrum, their totality reveals the historical structuring of the entire human world.”

--Dusan Bogdanovic

I 1557 skrev den tyske oppdagelsesreisende Hans Staden sitt brev fra kolonien: Recife, Pernambuco. Warhaftige Historia und Beschreibung eyner Landtschafft der Wilden Nacketen, Grimmigen Menschfresser-Leuthen in der Newenwelt America gelegen. Sommerens snakkis i Europa var kannibalene i Sørøst-Brasil, Brasils kjerneområde også den gang, Tupinambáenes territorium. Hans Staden unngikk kannibalenes kasseroller, he lived to tell the story, og kannibalene i hans treskjæringer ble en basisingrediens i europeernes bilde av verden. Klangen av kannibalenes kjørler har stilnet, men for hvor lenge? Odd Karsten Tveit, Kairo.

Jeg spiste Gilles Peterson til frokost, Ron Lønhøiden til lunsj og Lillebjørn Nilsen til kvelds. Det var en mørk og stormfull aften. Samtidig, et helt annet sted: duftene av grillkrydder spredte seg mellom tretoppene og la seg over deltaet til den store floden. Båtene langs elvebredden kastet lange lys over skogkanten, og guaraniindianernenes lysende øyne kunne skimtes i buskasene.

Liksom-engelsk er ikke lenger det eneste universelle internasjonale språket. Nå er liksom-spansk, liksom-arabisk, liksom-kinesisk og liksom-portugisisk på full fart inn i kulturen. Tilmed liksom-fransk er i ferd med å få en renessanse. Kannibalen knasker i veikanten, suger margen ut av hoftebeinet til en gammel bleikfeit brite, med britens eget safariantrekk på. ¿Dr. Livingstone, je présume? Men inni er vi like.

Polkaen var attenhundretallets discomusikk. Spist opp og tygd i fillebiter, av sambaen, av tangoen, av hardingfela. Polkaen forener oss. Den også. Kannibalene er historiens protagonister. Fordi den som spiser sin beste venn, overtar sjelen hans, personen hans, hjernen hans. Alle bøkene han har lest og platene han har spist.

Jeg spiste hatten til Terje Tysland og brillene til Erlend Øye til nattmat. Det var allerede onsdag, karnevalets siste dag. Bensinstasjonen lå sandblåst og øde i hildringstimen. Bensinstasjonen der Tom Zé hadde jobbet den dag i dag, om det ikke hadde vært for David Byrne. Jeg fylte biodiesel på bilen og helte bensinen over bålet der jeg stekte Joachim Cooder. Det var ennå mange hundre kilometer igjen av den lange reisen.

Du tråkker i banantyggegummi, du bader i kanalen mens tidevannet skyller knoklene opp på stranda. Bærer din t-skjorte med stolthet: Seja canibal, seja herói. Krabbene klyper og pirayaene gnafser deg lekent i tærne.

Polkaen var modernitetens første store kannibal. Etter å ha spist seg gjennom hele det amerikanske kontinentet, Europa, alle deres kolonier, fram og tilbake på kryss og tvers over Atlanterhavet i et par generasjoner, var den ikke til å kjenne igjen. Slik barbarenes horder, vi, umerkelig gled inn i Romas befolkning, etter å ha skiftet plagg, fottøy, språk og fakter: Ikke engang polkaens egen mor kjente lenger igjen sin sønn. Mor gråt og gråt. Polkaen lo og lo. Du er hva du spiser, gutt. Vokt deg vel. Tro aldri at den du en gang har spist, noen sinne vi la deg i fred.

Jeg spiser Danseband-svisj til soloppgang og nipper til Musikkmassasjen på Torget Music Pub. Hvis du synger med til en tekst av João Gilberto på liksom-portugisisk: hvor mye av den originale meningen er da bevart i tolkningen din? Alt? Noe? Zéro, zip, nada? Er spørsmålet feil stilt? Kan det stilles? Hvem bryr seg?

Deleuze? Jeg spiste ham. Han snur seg i sarkofagen og klør meg bak øret. John Cage? Nem falar. Alle er spiselige, men noen smaker bedre enn andre. Lukten av friske urter som forkulles i armhulen. Lyden fra jungeltrommene på Wasabi runger i tretoppene. Kakaduene og makakene kauker med. Kakaduene, makakene og en bortkommen fuglehund, i lutter kakofoni.