Nigerian Notebook No. 2

Framover vil Klubb Kannibal publisere utdrag fra våre nigerianske dagbøker.
"Nigerian Notebook No. 2" er notatboka du finner i alle "bokhandler" rundt
omkring i Lagos. Den er, som seg hør og bør ikke av verdens beste kvalitet,
men den gjør nytten. Og den ser bra ut, og heter "Nigerian Notebook
No. 2". Tross alt.

En liten oppklaring aller først: det viste seg at mannen som beskrives i den
nedenstående sekvensen, var en av New Afrika Shrines mange og for oss etter
hvert legendariske homser. Som tidligere nevnt, er Yeni og Femi Anikulapo-Kutis
New Afrika Shrine hotspot for samtlige (og da mener jeg samtlige) av Lagos'
subkulturer. Det var altså ikke vanskeligere enn at han tappert forsøkte å sjekke
opp en intetanende, nyankommen og en smule sinnsforvirra Audinho. Les og lær!


Felabration 2008. Nå er vi her. Hvor fett kunne ikke dette
her vært, om Yeni & vennene hennes hadde kunnet garantere
for sikkerheten til utenlandske besøkende?

Nå: hiphop, Nigerias nye folkesport. Venn eller fiende?
Det gjenstår å se...

Lagos, Nigeria. Vi er de eneste hvite.

Lagos er ikke for nybegynnere, for å cirkumskribere
Adriana Pitti (R.I.P.)
--ei heller for intermediates, kan man vel tilføye.

R&B-helvete. Men de får vel få lov. En fyr utgir seg for å være vår
nye, drita fulle bestevenn. Så tar han et bilde av oss. Han ler av oss,
og rekker oss fotografiet. De tre eneste hvite i Lagos, og en svart
prankster. Jeg setter bildet fra meg på bordet.

Fem nye minutter kommer han tilbake. Nå skal han ha penger
for bildet. A thousand naira, pluss. Okei? To minutter seinere er
naturligvis det også kødd. Pranksterjævel. Han fortsetter å være
irriterende og innpåsliten. Han mener vi ikke burde være her.
Nei, vel? Hva skal man svare til noe sånt? Noen sjanser må man
vel ta her i livet?

I knew
this guy
was
trouble...

Men Felabration er for massene, så langt. Dansbandpop
er soundtracket til første kvelden. Vi får se på det som
sosialantropologi.

[to be continued.]