Tuesday, January 13, 2009

Nigerian Notebook No. 2

Framover vil Klubb Kannibal publisere utdrag fra våre nigerianske dagbøker.
"Nigerian Notebook No. 2" er notatboka du finner i alle "bokhandler" rundt
omkring i Lagos. Den er, som seg hør og bør ikke av verdens beste kvalitet,
men den gjør nytten. Og den ser bra ut, og heter "Nigerian Notebook
No. 2". Tross alt
.

En liten oppklaring aller først: det viste seg at mannen som beskrives i den
nedenstående sekvensen, var en av New Afrika Shrines mange og for oss etter
hvert legendariske homser. Som tidligere nevnt, er Yeni og Femi Anikulapo-Kutis
New Afrika Shrine hotspot for samtlige (og da mener jeg samtlige) av Lagos'
subkulturer. Det var altså ikke vanskeligere enn at han tappert forsøkte å sjekke
opp en intetanende, nyankommen og en smule sinnsforvirra Audinho. Les og lær!



Felabration 2008. Nå er vi her. Hvor fett kunne ikke dette
her vært, om Yeni & vennene hennes hadde kunnet garantere
for sikkerheten til utenlandske besøkende?

Nå: hiphop, Nigerias nye folkesport. Venn eller fiende?
Det gjenstår å se...

Lagos, Nigeria. Vi er de eneste hvite.

Lagos er ikke for nybegynnere, for å cirkumskribere
Adriana Pitti (R.I.P.)
--ei heller for intermediates, kan man vel tilføye.

R&B-helvete. Men de får vel få lov. En fyr utgir seg for å være vår
nye, drita fulle bestevenn. Så tar han et bilde av oss. Han ler av oss,
og rekker oss fotografiet. De tre eneste hvite i Lagos, og en svart
prankster. Jeg setter bildet fra meg på bordet.

Fem nye minutter kommer han tilbake. Nå skal han ha penger
for bildet. A thousand naira, pluss. Okei? To minutter seinere er
naturligvis det også kødd. Pranksterjævel. Han fortsetter å være
irriterende og innpåsliten. Han mener vi ikke burde være her.
Nei, vel? Hva skal man svare til noe sånt? Noen sjanser må man
vel ta her i livet?

I knew
this guy
was
trouble...

Men Felabration er for massene, så langt. Dansbandpop
er soundtracket til første kvelden. Vi får se på det som
sosialantropologi.

[to be continued.]


No comments: