Tuesday, March 30, 2010
Heat!
Førstkommende onsdag stiller undertegnede opp og gjester medkannibal Torkel atter en gang med kofferten full av påskeegg og afrikansk vinyl. I tillegg: Special guest Jon Trygve Olsen på saxofon. Ta turen!
Café Operas seneste tilskudd til byens klubbscene heter Heat og foregår hver onsdag fra 23.45.
Monday, March 29, 2010
Souvenirs souvenirs: Nigerian Easter Special
Catalog Number: ORPS 128
Country: Nigeria
Release Date: 1981
Klubb Kannibal byr på en aldri så liten påskeperle vi dro med oss hjem fra Nigeria høsten 2008. Den har liggi i skuffen en stund og støvet. Egentlig hadde vi planlagt å legge den ut i fjor men da glemte jeg bort hele saken. Ny mulighet i år, så... vi introduserer den perfekte musikken til høytiden - Påskehighlife - like naturlig som høyfjell og kvikklunsj! Den nigerianske gitaristen og bandlederen Chief Dr. Oliver de Coque (senere kronet konge av highlife av Alaafin fra Oyo i 1994) ringer påsken inn med denne slageren fra 1981.
Last gjerne ned plata her.
God påske!
Wednesday, March 24, 2010
I Bergen i kveld: Eplemøya Songlag
Vinnerne av Oslo World Music Festivals demokonkurranse har i kveld releasekonsert i Logen bar. Det blir intet mindre enn fantastisk. Konserten starter 21.00.
Har du ikke mulighet til å komme i kveld, kan du få sjansen igjen i morgen på De ni muser på Baklandet i Trondheim.
Lytt: http://www.myspace.com/eplemyasonglag
I Oslo: Film Afrikana på MS Innvik
Afrikan History Week preseneterer denne uken Film Afrikana - en afrikansk filmfestival som begynner i morgen på Teaterbåten MS Innvik. Festivalen tilbyr afrikanske kvalitetsfilmer innen ulike genre. Det er bare å fråtse i afrikansk film!!
PROGRAM:
Torsdag 25 mars
18.00 Pumzi, Kenya
18.25 Motherland, flere afrikanske land
20.30 Q&A med Owen Alik Shahadah, regissør av Motherland
——–
Fredag 26 mars
18.00 Mother (Mere-Bi), Senegal
19.00 From A Whisper, Kenya
20.45 Filmdebatt: Afrikansk film, hvilken betydning har den i dagens filmindusri og av verdens oppfatning av Afrika
21.00 Konsert med Zwai Mbula – “My Heritage Concert”
——–
Lørdag 27 mars
12.00 Pastinha! Uma Vida Pela Capoeira, Brasil
13.10 Capoeira-oppvisning med Aquinderreis Capoeira Angola Norway
13.45 Black Stars: And African Football Odyssey, Ghana/Sør-Afrika
15.00 FARO – Goddess of the waters, Mali/Burkina Faso
16.45 Awaiting for Men, Mauritania
18.00 Men II Boys, USA
19.00 Good Hair, USA
20.45 Roaring Lion, Jamaica
22.00 After Party på MS INNVIK
——-
Søndag 28 Mars
09.00 – 11.00 Frokost (inkluderer 2 filmer i prisen)
11.00 Barnefilm: Kirikou og trollkvinnen, Guinea
12.30 My Secret Sky (Izulu Lami), Sør-Afrika
14.30 Barakat!, Algerie
16.15 Zanzibar Soccer Queen, Zanzibar/Kamerun
18.00 Ezra, Nigeria
Programmet er gitt med forebehold om endring.
Se www.filmafrikana.com for den mest oppdaterte informasjonen.
programmet er lagt ut på:
www.msinnvik.no
og
www.filmafrikana.com
og på facebook: http://www.facebook.com/event.php?eid=360431913390&ref=ts
Thursday, March 11, 2010
Bassnectar, som nektar for bassal ganglia
Bassnectar er psevdonymet til en blodpolitisk og dreadskledd herre ved navn Florin Ashton. Det er all grunn til å frykte det verste når ens førsteinntrykk er av en mann som bruker musikken som et redskap til å spre et politisk budskap. Men slik er det heldigvis ikke. Bassnectars stigende undergrunnspopularitet i USA har ennå ikke trigga noen revolusjon verdt å kringkaste i NRK, og musikken hans står seg utmerket på egne og partipolitisk uavhengige bein. Av all musikken jeg har blitt tuta ørene fulle av i 2010, skiller Bassnectar seg ut som noe genuint annet enn det som ellers spilles hvor som helst i Norges land. Og på en onsdag kveld holder det lenge for meg.
Bassnectar er, som navnet lett antyder, glad i bass. Bassen romler og slakter seg av gårde gjennom alle låtene, som ellers er fulle av lyd. Bassnectar har selv beskrevet musikken sin som maksimalistisk, og det er den i høyeste grad. Hvilket den tjener stort på. Her er et generelt poeng på sin plass. Genrene Bassnectar i stor grad lener seg på, er breakbeat hardcore og dubstep. Disse britiske sjangrene preges ofte av en minimalisme som i lengden kan gjøre den alldeles meningsløs. Det generelle poenget er dels at alle dubstep-entusiaster snarest må sjekke ut de to Bay Area Dubstep-samlerne, der høyst klassiske dubstep-formler oppdateres med forfriskende amerikansk-homofil positiv danseglede, noe den britiske varianten tidvis kan mangle. Og videre, look to America om Europa virker traust og kjedelig. Mulig noen har vært inne på den tanken før, men pytt sann.
Og for all del, så kan Bassnectar sitt mildt sagt massive lydbilde gå en på nervene i lengden. Men akkurat nå, da jeg nettopp har oppdaga mannen, er det min minste bekymring. Bassnectar høres snart på et dansegulv nær deg!
[Litt Bay Area-dubstep sånn for syns skyld]