Anbefalt lytting november

Det er på høy tid med noen flere musikalske anbefalinger på CD-plate. Denne gang fire sterke skiver, tre debuter.

Først ut er portugisiske Buraka Som Systema som kommer med sin etterlengtede langspiller-debut på Enchufada/Sony BMG. Produsent trioen og deres faste og mindre faste vokalister har gjort seg behørig bemerket i Norge med glimrende konserter på Øya og The Fix. Siden EP'en "From Buraka To The World" i 2006 har de gitt ut noen singler samt teaser-EP'en "Sound of Kuduro". Glimrende saker tvers igjennom. Den nye skiva "Blood Diamonds" som har vært ventet en stund skuffer da heller ikke. Kort oppsummert: Feit elektronisk kuduro for moderne dansegulv. Hardt og brutalt, med skrikende og sydende synthbasser i frenetiske tempo. Singelen "Kalemba" som kom i sommer er sterk kost og typisk for Buraka-soundet. Vokalbidragende er kledelige og varierte og kommer fra både velkjente folk som M.I.A., UK Grime-prinsen Kano og Virus Syndicate(også aktuelle med skive om dagen) så vel som mindre kjente (kanskje mer interessante?) brasser og angolanere. Baile Funk dronningen Deize Tigrona dukker opp på den utmerkete og mørke fidgit house-aktige "Aqui pra voces" -den dama er helt RÅ! Pongo Love, Puto Prato (tidligere skrevet om i vår innføringsartikkel om Kuduro) og Sabrosa er blandt flere som leverer mektige bidrag. Skiva er i sin helhet en spennende sak, ikke ensporet på den skeive men stramme (typiske) kudurorytmen, men spenner fra downtempo dubstep-ting til deilig uptempo soukous. Kult også at de i større grad har valgt å bruke trommeslagere og andre musikere enn tidligere, slik vi kjenner til fra de sinnsyke liveshowene. Konklusjon: fem av seks neseben.
Sjekk myspacen og lytt til låtene her

Også glimrende, men på en helt annen måte, er den nye Congotronics vol 3. De første utgivelsene introduserte det glimrende Konono no.1 (som det jobbes med å få til Bergen til våren) og andre band i liknende elektro-akustiske tradisjon. Den nye presenterer gruppen Kasai All Stars og har har fått den herlig eksotiske undertittelen "In the 7th moon, the chief turned into a swimming fish and ate the head of his enemy by magic" som vistnok skal henspille på en spesiell fullmånefeiring. Gruppen er i likhet med Konono no.1 fra Den Demokratiske Republikken Kongo og har base i hovedstaden Kinshasa. Bandet, eller snarerer supergruppen, er en sammenslåing av fem band (et par av dem inkludert i Congotronics vol. 2) fra fem forskjellige etniske grupper (Luba, Songye, Lulua, Tetela og Luntu). Lite vet jeg om Kongo annet enn det man leser om i avisene om dagen men det at en slik sammenslåing byr på helt spesielle utfordringer er jeg ikke i tvil om. Her må ting gjennoppfinnes, språklige og kulturhistoiske barrierer brytes, og ny musikk skapes. I motsetning til Konono har Kasai Allstars i tillegg til de rå elektriske fingerpianoene (mbira/kalimba) og den tunge bruken av perkusjon (trommer og rytmeinstrumenter) vektlagt bruk av gitarer (også på hjemmelagde forsterkere) og vokaler. Dette gjør albumet noe mer "låt-orientert" (Konono er egentlig et instrumentalband), noe som igjen gjør bandet langt mer salgbart, noe som det heller ikke er noe galt i. Rytmisk kan altså bandet låte som konono no.1 men de mange lagene med strenger og vokaler gjør plata til en flott og unik opplevelse og hvis nedslagsfelt forhåpentligvis blir noe større. Løp og kjøp! Seks neseben!
Les mer og se flotte bilder på Crammed Disks hjemmeside.

Lightning Head er nok bedre kjent under noen av hans andre navn som Bigga Bush og Rocker's Hi-Fi, men mora hans kjenner han nok best som Glyn Bush. Tidligere har han gjort tunge elektroniske dub produksjoner og noe lettere latininspirerte drum'n'bass ting. Du har sikkert hørt han på utallelige samleplater som forstatt går sin seiersgang på sushisjapper, crossover-restuaranter og caffelattekantiner siden slutten av 90-tallet. Men glem nå det. Det nye albummet "13 Faces of Lightning Head" er hot som bare faen og kombinerer afrobeat med kontemporær estetikk og komposisjon på beundringsverdig måte. Inspirasjon har han fått fra bla. Miles Cleret fra Soundway (mannen bak alle Nigeria Special-samlingene)i følge Bush selv i en liten 20min radio-doku han har gjort tilgjengelig på myspace-siden hans (Den var borte da jeg sjekket sist, men fant den gjennom ulovelige nedlastings kanaler). Det låter friskt og oppdatert, likevel mer retro enn den siste Femi Kuti-skiva, som forsåvidt også er bra (tidligere anbefalt). Uten å blåkopiere Fela Kuti og hans samtidige har han fått til en skive som funker godt. Skiva byr dessuten på litt andre retninger også som ethio-jazz og god gammaldags breial soul funk. Brillefint.
http://www.biggabush.co.uk/

En sak som har ligget i skuffen en stund er den nye skiva til Maga Bo. "Archipelagos" heter den og beveger seg et godt stykke videre fra det vi kjenner til fra han fra før; et knippe samba-edits, den vanvittige WoldUp-mixtapen samt forsmaken på dette albumet fra i fjor som kom som 12" med tittelen "Confusion of Tongues". Albumet er et nydelig og unikt møte med den amerikanske lydteknikeren og remixeren og hans møter med artister rundt om på kloden. Albumet er plenty nyskapende og byr på dyp mørk dubstep-inspirert hiphop med bidragsytere fra bortimot hele verden. Skiva er fantastisk, men like interessant er metoden han har brukt for å lage den. Plata ble til over en lengre periode hvor han reiste til ulike steder i virke av sin jobb som lydteknikker på et par dokumentarfilmproduksjoner og som backpackende talentspeider. Reisen har ført ham til ulike deler av den arbaiske verden såvel som Senegal og Sør-Afrika. I steden for å bruke accapellas og små eksotiske instrumentalsnutter for så å legge på en feit beat har han fått med seg musikere og vokalister til å bidra tidlig i prosessen har slik formet sluttresultatet på en måte som hadde vært umulig om han skulle sittet på gutterommet og lekt seg. Som albumtittelen antyder forenes isolerte musikalske tradisjoner til én. Verdensmusikk slik WORLD MUSIC bør være.
Sjekk også ut hjemmesiden hans: http://www.magabo.com/ og myspacen http://www.myspace.com/magabo