Revenge of the Black President

Ingen har spurt meg om min mening om Barack
Obama. Allikevel har jeg et par ting å si i sakens
anledning. Well, here goes, som dem sier over there.

Det er en historisk jævla ting at Barack Hussein
Obama er blitt valgt til president i USA. Ferdig
snakka. Han er halvt afrikaner, for faen! Den
som ikke ser hvor søt hevnen er, får se etter
én gang til.

Her sitter jeg i Afrika-kostymet mitt, etter en
spillejobb på Café Opera i Bergen, og er så hekta
på Afrika at jeg ikke veit hvor jeg skal gjøre av
meg. Men er ikke dét bra, da? Den afrikanske
diasporaen, drømmen om Afrika som en hel
verden bærer på, har snudd verden på hodet
mange ganger.

Library Music, Mambo, Rumba, Salsa, Samba,
Morna, Fado, Drum & Bass, Rock-n-roll, Blues,
Rhythm & Blues, R&B, Hiphop, Electro, House,
Tecnho, Trance, Eurodance: er det ikke et snev
av Afrika i det, så gir jeg faen. Slik har det vært
helt siden jeg hørte Elvis for første gang da jeg
var ti. Eller siden jeg hørte Beatles for første
gang, da jeg var nulll.

Afro-amerikanerne bestemte seg for å erobre
verden, og slik ble det. Afro-amerikansk musikk
er i dag en del av den amerikanske imperialismen
hele verden frykter og beundrer. Obama er Black
President, for faen! Han er Haile Selassie all over
again. Bare vent og se.

Europa har alltid vært en sucker for Den Andre.
Afrika, Arabia, Karibia, Amerika - you name'em.
Barack Hussein Obama er Den Andre.
Afrikas hevn er også The American Dream.

Rusk, for faen. Obama er rusk i maskineriet.
Men det at han er blitt valgt til president i USA,
viser at maskineriet er avleggs, og nye tider er
i emning. Sånn er'e bare. Grattis med dagen,
Obama. Grattis med dagen, USA. Og grattis
med dagen, verden.