Audinho da Vitrola, o Homem Esquizofrénico Volta Sempre

Kjære venner! På tide med en musikkoppdatering. Her er noen av sommerens nyoppdagede godsaker, og noe mindre velsmakende:

1. Detroit Techno.
I boka Last Night a DJ Saved My Life, som jeg nå har lest omtrent tre ganger - og lovt å låne bort til Geir på sikkert åttende måneden - fortelles historien om Detroit-technoen, som Detroit bare halvveis har æren og fortjenesten for. Det kan vel så gjerne argumenteres for at det er en avart av Chicago-housen - eller den mer europeistiske enden av den, i motsetning til Chicago-housens Paradise Garage-deriverte soulfiksjon - som en særegen Detroit-greie. Detroit passer imidlertid bare så altfor bra til mytologien om musikken: den er maskinell og kald, klinger litt som lyden av Henry Fords fabrikker der de spyr ut robotmenn à la Kraftwerk. Uansett har jeg hørt mye på Detroit-greia i sommer, og her er to anbefalte herligheter:

Cybotron. Alias Juan Atkins og Richard 3070 Davis. Pionerene.


Rhythim Is Rhythim. Alias Derrick May, som sammen med nevnte Atkins og Kevin Saunderson utgjør detroitens hellige treenighet. Scenens kanskje største Totenschläger.


2. Minimal.
Du sliter med å overleve Berlin uten å like minimal. Technorytmene dundrer fra høyttalerne i nær sagt hver eneste ølbule du syns ser hipp nok ut til å gå inn på. Berghain - der alt fra bleikfeite og halvnakne homser, helt overdrevent vakre attenårgamle mulatter fra Melbourne (som klager over at de ikke gikk rett inn ViP-inngangen slik som hjemme) og turister som deg selv, danser fra fredag ettermiddag til søndag kveld, gjerne uten opphold - er en klubb-opplevelse jeg unner deg, bestemora di og hennes oldemor (gamlisene har da uansett så dårlig hørsel?).

For oss med noenlunde frësch hørsel, høres Berghain blant annet slik ut:


3. Post-Buraka-pseudo-kuduro.
Makongo har gitt ut sin antatt første plate, er antakelig fra Lisboa, og samarbeider sikkert med helt okeit kredible hiphopere fra et eller annet sted i USA. "Angolan Kung Fu" blir for meg allikevel mest slitsom og kvapsete Buraka-oppkok (noen som har noe bedre av slagsen å anbefale?).

Gi meg da heller The Real Deal, gjerne featuring grime-heltene fra nord Virus Syndicate! Eller for anledningen denne:




4. Sky Barstow
Trøndersk elektronika har øyensynlig en framtid! Konserten på Kulturgytinga var en højdare for min del, noe som skriver seg både fra min sommerlige elektronika-og-den-slags-fiksering - sommeren i Norge er tross alt en balearisk affære - og fra det faktum at disse to gutta lager bikkjefeita musikk, inspirert av Warp, sauerkraut, heimert og den slags. Døm sjæl!


TAKK TIL:

Bill Brewster og Frank Broughton: Last Night a DJ Saved My Life. En fantastisk bok om DJ-ens historie fra dagen lyd ble fanga på fonogram for første gang, og til i dag, eller rettere sagt til 1999 (oppdatering på trappene, anyone?). Forteller blant annet om reggaens transterritoriale bandekriger, sosiologers vilt overproposjonerte opptatthet av hiphop, detroit-technoens overdrevne selvmytologisering, og det faktum at klubbkulturen slik vi kjenner den, hadde vært utenkelig uten dophuer og homser (alt annet er etterlikninger!).

Kulturgytinga 2009, courtesy of familien Tafjord. Sommerens festivalhøydepunkt.