Dag 6 i Nigeria

Bogobiri house i Ikoyi, Lagos Island viser seg å være det nærmeste vi kommer et kontor så langt på denne turen. Maten er usedvanlig god, stedet er hyggelig, tidvis god trådløs internett-tilgang, og i tillegg synes området Ikoyi frekventert av mange kunstnere og musikere. Et nytt bekjentskap er den svenske forfatterinnen Disa Håstad som er i Nigeria for å drive research for en bok hvor hun søker å utforske hvordan nye s

tater utvikler seg, Nigeria er det tyvende afrikanske landet hun besøker. Musikerne Eji og Duro, begge med kontakter og usedvanlig interessante historier fra miljøet rundt Fela treffer vi på daglig, og hver dag spiller top notch folk i den lille kaféen på hotellet. Søndag kveld besøkte vi vårt kanskje viktigste reisemål for turen, Femi Kutis New Africa Shrine i Ikeja, der Felabration finner sted 14.-19.oktober. En låveaktig lagerbygning med en kapasitet på nærmere 1500, bordservering med indian hemp og komplett Kuti familiekatalog. Shrine er et samlingssted for musikere og politiske aktivister med et rikholdig 

bibliotek for afrikansk litteratur med bøker av og med menn som Fela, Kwane Nkrumah (Ghanas første president og pionér for pan-afrikansime), Marcus Garvey, Malcolm X og Martin Luther King. Yeni Kuti, Femis manager og arrangør for Felabration, kunne fortelle oss at alt var i rute før neste ukes festival. Til tross for at festivalen promoteres heftig på radio og TV er det dog usedvanlig vanskelig å finne ut hvem som faktisk spiller, og et trykket hefte for line-up og tider er ikke å finne. Noen mener Seun Kuti skal opptre, noen mener Tony Allen kommer tilbake til Lagos fra Paris, og noen mener Damon Albarn har meldt sin ankomst. Cruz, en radio DJ vi møtte på platebutikken/kaféen Jazzhole på mandag, mente problemet var at altfor mange fra Felas enorme musikerkrets ønsket å opptre på festivalen og at arrangørene derfor hadde problemer med å finne en måte å ”let people down gently”. Felas navn er kjent og svært respektert blant alle vi møter, og en blindtest på en prostituert ved biljardbordet på 

nattklubben Y-NOT kunne fortelle at hun også hadde sans for Kutifamiliens musikk og besøkte Shrine jevnlig. De siste dagene har vi fått et større innblikk i hvordan livet som musiker er i Lagos, og i tillegg hvilken musikk som trekker de største publikumsmassene. 2face, D’Banj og 9ice og annen RnB og Hip-Hop-messig musikk høres oftest på nattklubber og radio, mens de siste dagers konserter på kaféer i Ikoyi-området under FESTAC08 har inkludert mer tradisjonelle musikkstiler. Prince Eji, saxofonist med Fela på 60-tallet, mener at Nigeria har tapt seg kraftig siden 70-tallet og den gryende og optimistiske tiden etter oljefunn i øst. De gule minibussene er de samme, black-outs finner sted flere ganger daglig (levert av kraftleverandøren NEPA PLC, på folkemunne: Never Expect Power Always, Please Light Candle), hullene i veiene vokser og regjeringen vanstyrer et land som i teorien kunne blitt et av de rikeste i Afrika med alt sitt sorte gull. 

Det nigerianske lynne synes imponerende nok å inkludere en ukuelig optimisme for fremtiden, og Eji henviser til sitt instrument som det viktigste våpen for å bedre situasjonen.