Stedet er Barbican Center i London. Året er 2006. Jeg sitter behagelig i et mykt sete og venter på kveldens headliner. Jeg er på en årlig konsert på Barbican under navnet African Soul Rebels. Dette årets lineup er Akli D, Ba Cissoko og Femi Kuti. Akli D’s musikk var i sjangeren Amadou & Mariam, og sikkert også godt hjulpet av Manu Chao på produksjon og låtskriving. Ba Cissoko var mer folkelig afrikansk i og med at instrumentasjonen kun bestod av 3 kora’er. Vakkert var det, for å si det mildt. Men her sitter jeg altså og venter på Femi Kuti, mannen som oppgave var og fortsatt er å viderebringe arven til sin far, Fela Anikulapo Kuti.
Nærmest to forrykende timer senere er jeg helfrelst på afrobeat, og aldri har jeg sett meg tilbake!
Nå skal det samme skje igjen. Denne gangen er det riktignok ikke under banneren African Soul Rebels (som fortsatt pågår), men på samme plassen; Barbican Center i London, og ikke er det Femi Kuti som skal spille heller, men et mer ukjent band ved navn T.P. Orchestre Poly-Rythmo de Cotonou.
Kjennere vil kalle dette bandet Afrikas best bevarte hemmelighet. De har spilt sammen (med varierende lineup) siden 1966, gitt ut over tre hundre utgivelser og turnert Afrika siden da. Tidligere utgivelser av dem dukker ofte opp på eBay og er garantert å gi selgeren en god slump penger bare for en liten 7”. I tillegg har label’ene Soundway og Analog Africa gitt ut hver sin samler med bandet, og Analog Africa har tenkt å gi ut en til om ikke så veldig lenge. Anbefales på det sterkeste!
Bandet er, som navnet tilsier, fra Cotonou i Benin, et land som sammen med Togo, er skvist mellom Ghana og Nigeria. Musikalsk har de en stil som blander afrobeat, funk og latinsk musikk sammen med psykedeliske organ- og gitarriff og suggerende rytmer som Sato og Sakpata, begge rytmer som har blitt brukt i voodoo ritualer lengre en folk kan huske!
Sist men ikke minst, dette er første gang noensinne (!) bandet turnerer Europa. Dette er altså en konsert man ikke bør gå glipp av! Jeg har allerede kjøpt billett!
Her kan du kjøpe billetter (til den latterlige summen av ca. 200 NOK).
Noen fine lydklipp, her og her...
4 comments:
Tohundre flis for billetten??!! Milde mahogny. Må si det frister mer og mer å ta turen, men det spørs om anledningen byr seg..
Ellers, Torkel, velkommen som kannibalblogger med et velskrevet og informativt innlegg! Happy jokes! =~D
Anbefaler i samma slengen "Legends of Benin", en helt fersk samleplate med div syttitallsmusikk fra Benin, deriblant min nye helt Gnonnas Pedro. Mindblowing! Benin har følgelig markert seg som the shit, så nå venter jeg bare på en samler à la Togo 70! B~)
http://analogafrica.blogspot.com/2009/03/analog-africa-no5-legends-of-benin.html
http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/CD/Diverse_World_Music/Legends_Of_Benin/?id=AGAF65.2
http://www.amazon.com/Legends-Benin-Various-Artists/dp/B0026MF40Q
Takk takk!
Det er bare å bli med. Jeg skal kunne klare å ordne kubbeplass!
Legends of benin-platen gleder jeg meg veldig til å få fingrene i. Problemet er at den er midlertidig utsatt, samme som skjedde med vodoun effect, og den kom ut på vinyl ca 6 måneder etter CD release...
Uff, jeg hater å vente!! :)
Yes! velkommen i klubben Torkel og gratulerer med første blogpost. Det blir desverre ingen London tur på meg med det første. Barbican er definitivt stedet å sjekke ut for ekstravagante afro-bookinger. Legends of Benin-skiva har jeg hatt liggende i noen uker nå, og den er dødsrå. Hatt en analogafrika-post-kladd liggende en stund også. på tide å skrive den ferdig...
Post a Comment